The Suicide Squad: Et blodig, herlig kaos

Stillfoto: SF Studios

ANMELDELSE: Med overraskende frie tøyler til regissøren er The Suicide Squad en av de mest uforutsigbare filmene i et superhelt-univers.

8/10

The Suicide Squad (Regi: James Gunn)

Satt til samme filmatiske univers som sin forgjenger, er The Suicide Squad ment å fungere som en enkeltstående film, selv om den også fungerer som en oppfølger til David Ayers ikke så heldige forsøk – Suicide Squad fra 2016.

Denne gangen er det James Gunn, mannen bak Guardians of the Galaxy-filmene, som står for både regi og manus.

Bloodsport (Idris Elba), Harley Quinn (Margot Robbie) og Peacemaker (John Cena) og resten av The Suicide Squad – også kjent som Task Force X – har fått nytt oppdrag fra Amanda Waller (Viola Davis) i bytte mot mildere fengselsstraff.

De skal til en stor øy i Sør-Amerika ved navn Corto Maltese for å tilintetgjøre et fengsel og dets tilhørende laboratorium som ble etablert av nazistene som var der. Og siden dette er Task Force X, tar det selvfølgelig ikke lang tid før planene endres på øya som styres av en gal diktator og hans hær. 

Stillfoto: SF Studios

Mer menneskelig


At en gjeng raringer må jobbe sammen for å overgå en stor trussel, er ikke akkurat nytt for James Gunn, men det er imponerende hvordan disse D-liste-skurkene fra DC Comics fungerer sammen på filmlerettet. Små karakterer som Savant (Michael Rooker) og Blackguard (Pete Davidson) brukes effektivt til filmens fordel.

Med King Shark (Sylvester Stallone) får vi en Groot-aktig karakter folk kanskje vil snakke om. Rick Flagg (Joel Kinnaman), Harley Quinn (Robbie) og Amanda Waller (Davies), som alle returnerer fra filmen til Ayer, leverer deres beste karaktertolkninger til nå. John Cena som filmens store douchebag, Peacemaker og Idris Elba som Bloodsport med mye selvironi, spiller også mesterlig mot hverandre.

Ulikt mange av de tidligere filmene i dette filmatiske universet, får man raskt et inntrykk at denne filmen er skrevet med hjerte og hodet på et rett sted. Den overraskende varme dynamikken mellom Bloodsport og karakteren Ratcatcher 2 (Daniela Melchior) er med å bringe inn en større følelse av menneskelighet, noe disse filmene ofte har manglet. Vi kommer også inn på det psykologiske aspektet ved flere av karakterene – mer spesifikt hvordan foreldre former sine barn fra barndommen av, som i tilfellet med Polka-Dot Man (David Dastmalchian).

Stillfoto: SF Studios

Brutalt og balansert

Også James Gunns bakgrunn fra blodige og voldelige B-filmer som Slither og Super setter stort preg på estetikken: Her spares det ikke på kreative drapsmetoder – enten det er å skvise mennesker i hjel, rive av dem ansiktet, spise dem levende, eller bokstavelig talt skyte dem i fillebiter til deres siste åndedrag.

I kontrast til det brutale og harde, slår Gunn til med en estetisk visuell formel som er overraskende lys, fargerik og full av energi som dette universet aldri har sett før, og som både er inspirert av tegneserier og B-filmer fra 70-tallet. Det kler manuset og den blodige galskapen som omgir det. Som en velbalansert miks mellom det mest velfungerende og provoserende fra både Deadpool og Guardians-universene.

James Gunns The Suicide Squad er en velskodd og fornøyelig fortelling om en gjeng tapere og utenforstående som klarer å hente frem sin humane side og heltemot når det trengs. Filmen står som et godt eksempel på hvorfor filmskapere burde ha frie tøyler til å gjøre hva de vil i disse påkostede superhelt-univers-tider.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *