Sa_G: – Man trenger ikke alltid være en beinhard maneater-karakter for å være en bad bitch, liksom

PORTETT: Sa_G vil ta over verden, men også gå på hot yoga og omfavne følelsene sine. Hva kan vi lære av en lettkledd albumaktuell bad bitch som rapper om hester og haters? 

Utenfor Kulturhuset i Oslo står en kvinne i grå joggebukse, store Rick Owen-lignende solbriller, Adidas-sneakers og store, tynne hoops i ørene. Hennes go to-outfit når hun ikke vet hva hun skal ha på seg, får jeg vite. 

TBA møter Sa_G, eller Gunhild Roel Jønnum som hun også heter, samme dag som slippet av hennes debutalbum.

Det heter Gunhild, som henne selv, og har høstet gode kritikker, samtidig som både store og små mediehus vil prate med henne. Hun nevner i forbifarten at hun kommer rett fra NRK. 

Det er nemlig mange ting man kan snakke om når man skal gjøre et intervju med selveste Sa_G:

Suksess-EPen Planet Platina som ble nominert til Spellemannprisen i fjor, den gangen hun ble skrytt opp i skyene av Chirag i Karpe eller den markante vekslingen hennes mellom norsk og engelsk, både i raptekstene og i dagligtalen.

Men når to trøndere møtes, blir det naturlig å først snakke om stedet hvor det hele startet: Trondheim.

Gunhild er nemlig en vaskeekte trønder. 

Stay klassisk

Hun fikk klassisk musikk omtrentlig inn med morsmelka: Moren spiller fløyte i musikkforeningen Nidarholm, faren spilte trompet i Trondheim Symfoniorkester. 

Selv har hun vært åpen for det meste så lenge det var musikk, og spilte piano fra 1. til 10. klasse, gikk i korps og deltok i både opera og musikkteater. 

– Hvis det hadde noe med musikk å gjøre, ville jeg være med på det. Men det var ikke noe sånn at det måtte være en bestemt sjanger, forteller hun. 

Det var bare ikke gitt at det var hiphop som skulle bli sjangeren.

Etter at rapperen flyttet til Oslo har hun for lengst gått over til å snakke østlandsk, men den indre trønderen skinner tidvis igjennom når vi snakker om den musikalske oppveksten.

– Æ har fått my input fra hiphop hele livet, forteller hun på trøndersk, før hun fortsetter på østlending.

– Så da jeg først tenkte at jeg ville lage musikk, var det jo hiphop jeg skulle drive med. Fordi det er det jeg hører mest på.

Bakgrunnen innen klassisk musikk har hun likevel ikke lagt på hylla, for både på sitt nye album og i tidligere låter bruker hun elementer fra sjangrene som formet henne. 

– For det er jo mye klassiske musikk-elementer i hiphop, poengterer hun. 

– På den nye plata så synger jeg mye mer, har med flere harmonier og mer melodi enn jeg har gjort før. Jeg har for eksempel samplet pappa som spiller trompet på The Purge på EPen min. Så han eier liksom en del av den låta nå.

Hvem er Sa_G?

Sett utenfra er selvtilliten til rapperen like høy som buksene hennes henger lavt på livet. Men Sa_G, som vel er det man på godt norsk kan kalle unapologetic, er overraskende jordnær (som trøndere flest). 

Bare det at hun, som tross alt rapper om den ubestridte viktigheten av å ha freshe negler, («Ikke snakk til meg before I get my mails done»), har lagt løsneglene hjemme for anledningen, vitner om at hun ikke alltid tar seg selv så høytidelig.

Men det betyr ikke at hun ikke er ekte, for hun er samtidig opptatt av å få fram at Sa_G ikke er en karakter.

– Det her har jeg blitt spurt mye om, og det er litt interessant fordi det er egentlig ikke noen forskjell på Gunhild og Sa_G, sier hun.

– Selvfølgelig, når jeg står på scenen, så går jeg litt inn i en karakter for å gjøre en performance. Men Sa_G er Gunhild og Gunhild er Sa_G. Vi er den samme personen. Forskjellen er at Gunhild ble født i 1998 og Sa_G ble født i 2021. 

Bare seg selv, på en måte

Og det kan virke som om alle vil ha en bit av SA_G om dagen. Hun har vært innom de fleste redaktørstyrte medier i forbindelse med albumet sitt. 

– Hva er det journalister er mest interessert i å vite om deg?

– Det er jo mest sånn «Hvem er du, og hvor kom du fra», liksom. De vil vite hvorfor jeg startet med musikk og hva som inspirerer meg. Men det tror jeg er fordi folk kanskje ikke helt vet hvor de skal plassere meg. Og jeg liker å tro at det egentlig ikke er opp til meg. 

– Er det ikke?

– Jeg tror ikke det. Jeg bryr meg i hvert fall ikke om hvilken «kategori» jeg går under. Hvis jeg blir spurt om hvilken sjanger jeg tilhører, så er det hiphop. Men jeg synes det er vanskelig å svare på spørsmål om hvem jeg er og hvem Sa_G er. Jeg bare er meg selv, på en måte. 

Kritikk, hate og det å ta plass som kvinne

Det var en singel fra 2023 om en Vougesigg som satte fart på karrieren.

Siden har hun rappet om hestebladet Wendy, fremført foran lettkledde sauer i en boksering på NRK-scenen og dukket opp på reality-serien Bloggerne sammen med influenservenn Fetisha Williams.

Men det er noe mer voksent over den SA_G om har debuteret med album nå. Til og med avisa for de intellektuelle, Morgenbladet, er med på notene, og skriver rosende ord om hennes talent for å håndtere diss tracks, viktigheten av å aim high as fuck og det å skrive musikkhistorie. 

– Hvordan er det å få så mye god kritikk?

– Det er så deilig! Det er kjipt å få dårlig kritikk, men det hadde ikke gjort at jeg hadde likt albumet mitt mindre. Jeg liker å tro at jeg ikke trenger bekreftelse, men det er jo deilig å få det. I don’t need it, but give it to me! Jeg elsker albumet mitt, og er dritfornøyd. Men det å vite at kritikerne også liker det, er jo bare en ekstra deilig anerkjennelse.

God kritikk er én ting, men vi kommer likevel ikke unna at SA_G også mottar store mengder hets, spesielt fra halvanonyme skikkelser på sosiale medier. 

Kommentarene går så og si alltid på utseende og at hun ikke kan rappe. Kanskje er det de samme som til stadighet skriver «Stem Frp» over hele TikTok, undrer vi sammen på Kulturhuset.

– Det er jo sånne infamous kommentarkrigere, liksom, som liker å sitte og kommentere negative ting. Hvis det er det folk liker å gjøre, then they’re gonna do that. Det kan jeg ikke kontrollere. Jeg gidder ikke å sette noe filter på kommentarfeltet mitt.

Og irrelevante hatkommentarer bryr rapperen seg lite om. Hun tror heller på at det å vekke reaksjoner, både positive og negative, er et godt tegn.

– Hvis jeg skal sitte og ta til meg alt det der, da kan jeg ikke holde på med det her. Da hadde jeg blitt helt knekt. Så man må ta et standpunkt. All PR er god PR. Alle kommentarer er bra. Det er bra å få aktivitet inn på TikToken din, liksom. 

– Men hvorfor tror du folk er sånn?

– Jeg føler mange har problemer med å se kvinner ta plass, and also succeed.

– Jeg vet ikke hvorfor folk tenker sånn, men det er mange som gjør det. That’s a you problem, not a me problem. Det er jo selvfølgelig problematisk at det er sånn, men jeg kan velge å ta avstand fra det. Jeg skjønner at jeg er en ny type artist som vi sikkert ikke har sett så mye av her til lands.

– Hva legger du i det?

– Jeg tror ikke det er så mange lettkledde damer som snakker dritt om karer her til lands.

– Folk synes nok det er provoserende og kunst skal vekke reaksjoner i folk. Positivt eller negativt. Jeg synes det er bedre å få 100 kommentarer der halvparten er negative og halvparten er positive, enn å få tre positive kommentarer og ingen andre kommentarer, ikke sant? That’s what I feel tho. 

Penger, self love og hvor er bryna, sjef???

Det beste her i livet er gratis, og hva er vel bedre enn å få låtmateriale direkte fra sine helt egne haters? 

For er det noe Gunhild gjør best, så er det å omsette hatkommentarer til sarkastiske bars og hitlåter. På låta Can’t even rap hører vi en liksom-gråtende Gunhild som sier hun bare må legge opp. Hva annet skal liksom en rapper gjøre, når hun ikke engang kan rappe?! Og lite slår strofene: Hvor er mine eyebrows? / Hvor er din hairline? / Hvor er din penthouse? / Hvor er din bloodline? fra låta Thank God.

På debutalbumet Gunhild har imidlertid det sårbare, feminine og hverdagslige fått større plass. Men tungt vektede temaer innen hiphop, slik som penger, gutter og utseende, er fortsatt med.

Og kanskje er det denne dobbeltheten som gjør at musikken treffer så mange. 

For på Gunhild rapper Sa_G mye om å være stinn av gryn: Frokost på senga / flip the bacon flipp penga eller Jeg kan tjene penger in my sleep but imma stay woke. For ikke å glemme My favorite fruit is Apple Pay.

Samtidig drar hun inn det hverdagslige, gjennom å rappe om å shoppe brukte klær og om viktigheten av Oatly i kaffen.

Men på spørsmål om hva det er hun først og fremst prøver å formidle, er det ikke «fuck bitches, get money» som står i sentrum:

– Gunhild handler om at man ikke alltid trenger å være en sånn beinhard maneater-karakter for å være en bad bitch, liksom. Det er også lov å være in love. Det er lov å være heartbroken. Det er lov å ha forventninger til folk. Det er lov å bli skuffa av folk som ikke møter forventningene dine. Det er lov å føle på ting, liksom.

Selv om det ikke er like lett å finne eksplisitte eksempler i tekstene på hva det veldig sårbare på plata er, er det tydelig at noe har skjedd. 

Vokalen, harmoniene og stilen er mer sårbar, men rapperen forteller også at hun i det siste har lært at i stedet for å brush things off så kan man kanskje cry it out. Gunhilds hverdag nå om dagen rommer både hot yoga og crying sessions.

– Jeg vet ikke om det er the full moon, the eclipse, mercury in retrograde eller hva det er, men jeg møter følelsene mine mer nå. Det er mer sånn, why am I having a bad day? Trenger jeg å slappe av i dag, kanskje?

Ting på stell

Gjennom samarbeidet med sin nye produsent Pluto (Chrisander Rønneseth), har hun også fått en ny struktur i hverdagen. 

– Han er så rolig og profesjonell og erfaren, også jobber vi på dagtid, som er en very big change for min del. Jeg har snudd helt om på strukturen i hvordan jeg jobber, og det er Pluto en stor del av, for det er sånn han jobber. Det har jeg skjønt at funker mye bedre for meg også.

Og med struktur og ting på stell i hverdagen får kanskje de små detaljene i et liv også plass i en raplåt.

– Som låtskriver, så er det mitt liv og mine experiences som er mitt pensum. For meg handler det om å tillate seg å dykke inn i alle opplevelser man har for å finne inspirasjon. Da handler tekstene om mitt liv som kvinne, og ting jeg går gjennom on a daily basis. Og ja, Oatly i latten, liksom. Fordi vi alle vet at Oatly er den beste havremelken. Det er sånne referanser man får fra en chronically online, gen-Z girl. 

Hun håper at debutskiva kan inspirere andre unge jenter til å satse på musikk, spesielt på hiphop.

– Jeg håper folk tør mer, blir mindre redde for å følge drømmene sine, og skjønner at folks meninger har ganske lite å si. Det kan føles altoppslukende å få veldig mange opinions, men så lenge man har seg selv, så er det på en måte nok. Det gjelder å stole på seg selv.

Hun peker på at det statistisk sett er kvinner som hører mest på musikk og som kjøper flest konsertbilletter. Så det å ikke skulle vende seg mot det kvinnelige publikumet, blir rett og slett for dumt, mener hun – og avslutter like breialt som hun starta: 

– Jeg liker å tro at jeg er for the girls and the gays.

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ:

Norske høsttoner og fordreid virkelighet: Dette hører vi på nå

Patrik Syversens Demring: Hva faen?!

Anna bryter: Barndomstraumer som lattermild forestilling

Bylarm 2025: Høydepunkter

Dette er vinnerne av Spellemann 2024

Bylarm 2024: Mer for dine øyne enn ører.