Et dypdykk i Switch 2 sine hemmeligheter!
Kollasje: TBA
ANMELDELSE: Switch 2 er ute, med et saftig nytt Mario Kart. Men er det verdt investeringen?
Switch 2 er ute, med et saftig nytt Mario Kart.
Men maskin og spill koster 7500 kr.
Skal du ha med en pro controller (ja) koster det 8888 penger hvis du skal ha det levert på døra.
Så, er det verdt det? Er det forsvarlig?
Vel, er det forsvarlig å kjøpe en takeaway-cappuccino til 64 kr hver dag?
Nei. Jeg måtte faktisk slutte med det. Men det var verdt det.
Vi lever ikke i fornuftens tidsalder – hvis fornuften bryter håndbak med absurditeten, vet du hvem som sannsynligvis vinner.
Så det er tidstypisk weird at en ny Nintendo-konsoll plutselig eksisterer kun som et luksusprodukt – og attpåtil den mest konservative maskinen de har laget på over 50 år.
Can it run crisis?
Den forventede backlashen om prisen (Mario Kart løst = 1090 kr) har ledet to av Nintendos tidligere PR-ansatte til å gå ut og kalle situasjonen «a true crisis moment».
De av oss som har kjøpt en Dubai-sjokoladeplate til 200 kr det siste året vet at en snodig høy pris kan vekke pirring, tillit og underdanig beundring for dem som har råd.
Eller, på den andre siden av skalaen, harme og indignasjon, potente sorter av raseri som har blitt en kraftig valuta i vår nye «rage bait»-era. Hvordan våger de?
En uke har gått og yes: Switch 2 er nå den raskeste selgende konsollen i verden, noensinne.
In this economy?
Ja, en svindyr, trygg klem fra Mario Kart er altså nettopp det håndtaket folk lengter etter å holde fast i.
Folk vil betale
Som Steve Jobs sa: Folk vil ha et premium produkt til en premium pris. Hvis det er mismatch, blir det problemer.
Isbjørn-Is, for eksempel, lager kanskje Norges beste pinneis (og burde forøvrig være i bra rage bait-posisjon etter å ha sluppet den nye FRP-isen Sylvis) men de priser seg for lavt.
Det virker useriøst å lage en premium is som er billigere enn konkurrenten.
Det er en delikat, premium maskin.
Fra jeg pakker opp og skrur på Switch 2, er dette et overraskende tillitsvekkende stykke tech.
Den ASMR-lignende følelsen av de nye joy-conene som KLÆKK’er på med et magnetisk smell.
Å ta av/på kontrollerne til gamle Switch 1 føles som en ødelagt glidelås i forhold. Den nye justerbare uttrekkbare standen er veldig god – riktignok sugde denne på Switch 1.
Crisp skjerm, 120 bilder i sekunder no less. Fyldig lyd.
Knapt noe loading, mange gamle spill kjører bedre, kontrollerne kan snus sidelengs og brukes som en datamus på låret. Dette funker!
Maskinen ser ut til å stortrives i stua og i min stresskoffert.
I wear suits now
Nintendo, som alltid finner opp kruttet på nytt, har nå et «Well… this is me then» moment. Ingen gimmick.
Det er litt som å møte på en stoner-venn som har sluttet å røyke og begynt å gå i dress.
Innblikk fra kontorets yngre år, under utviklingen av Splatoon 2 (2016)
Og de har faktisk brutt ut av en del stivnede mønstre og funnet fokus.
Foreløpig er katalogen tynn, bortsett fra et sterkt Mario Kart, men Nintendo har vært i en slags renessanse det siste tiåret.
Det var en kunstnerisk ureddhet å spore i spill som BOTW og Mario Odyssey, og stadig en sta, weird-ass kjerne i prosjekter som LABO, Game Maker Garage, eller det forbilledlige og pedagogiske papp-baserte eksperimentet LABO som beklageligvis ble en fiasko.
Innad befinner Nintendo seg i nedtrapping av patriakatet:
Den sterkt misogyne kulturen viker for geniale kvinner (soundtrackene til nevnte BOTW, Odyssey og nye Mario Kart) som nå er front and center.
Den eldre garden (tidl. et hersker-og-lakei-aktig gubbevelde) gir spillerom til yngre ansatte, og det er rom for reboots og radikal nytenking.
Naturligvis innenfor rammene av besettelse for tradisjon og håndverk, men det er jo det vi ønsker oss.
Nintendos foredlede dedikasjon til «gøy» er purist-basert. De etterstreber ikke noe livsstilsbrand eller patos.
Som Reggie sa:
Der deres største konkurrenter Sony og Microsoft bygger store, filmatiske opplevelser i spillform, bygger Nintendo spillspråk.
Det er brukskunst. Spillets iboende form (gøy og lek innenfor gitte rammer) er king.
Det representerer en rotfestet respekt for sitt eget landskap.
Arven etter en diva
Nintendo har en ro etter 135 år i gamet, antakeligvis med den minst sårbare maktposisjonen i hele populærkulturen av 2 grunner:
De belager seg kun på egen IP, og de er Japans rikeste firma med en backup-«krigskiste» på 100 milliarder kroner – et oljefond til en regnværsdag.
De er selvberget, så de kan chille, men Nintendo er ikke chill.
De har alltid hatt et imperialistisk tilsnitt, og brukt kontroll og makt for å ekspandere.
Deres DNA er som et innovativt nisseverksted styrt av en mafiaboss. Literally.
Husker dere han her?
Nintendo hadde i flere tiår overlevd på å selge spillekort til yakuzaen, som brukte kortene i sine ulovlige gambling-kartell. Men Yamauchi likte å fucke over folk på lovlig vis. Hans fremragende forretningstalent la grunnlaget for spillindustrien.
Hans hovedprinsipper var at kunstnere laget spill, og at markedsføringsfolk måtte holde seg unna – de ville bare tenke på hva som allerede er populært, og fikk ikke se spillene før de var ferdig.
Det var målet om å gjøre Nintendo til en lun havn for kunstnere som gjør firmaet til brukskunst-lekegrinden det er i dag.
Yamauchi hatet å spille spill, men visste hva folk ville ha. Hans jernhånd reddet egenhendig en krasjet spillindustri på 80-tallet, og han kontrollerte hvem som fikk lage spill, og hvor ofte. Og det funket!
Men det var Yamauchis stahet og raseri («Skal de få rettigheter på salg?») som gjorde at Sony nope’t ut av samarbeidet om Nintendo Play Station og heller lagde en selv. Han skapte sin erkefiende på pur trass. Slik var dragens kraft.
Så det er ikke directe overraskende at Nintendo med Switch 2 nå sverger å kunne fjerndetonere Switchen til alle som bruker den feil.
Huh?
Ja, dersom du bryter deg inn i din egen Switch 2, og fikler med den, for eksempel lager dine egne programmer og installerer dem på maskinen du har kjøpt, forbeholder Nintendo seg i den nye brukeravtalen retten til å «bricke» maskinen – altså med et klikk omgjøre din eiendel til en ubrukelig brevvekt, en dørstopper av plast og metall.
Dette gjelder imidlertid ikke i Norge eller EU, takket være forbrukerbeskyttelse vi nyter godt av!
Men til de av dere i utlandet… som liker å demontere brødristeren for å lære… eller fjerne «do not remove»-klistremerket på sofaen? Dere lever på deres landlords nåde.
Dere er velkommen til å betale
Mange forumbrukere, både hobbyhaterne og hobbyforguderne ble illsinte da det ble kjent at Nintendo krevde 109 kr for «Nintendo Switch 2 Welcome Tour» – en guidet opplevelse som viser deg rundt på din nye konsoll.
Dette raseriet kunne muligens vært dempet noe hvis oversettelsen beholdt den japanske tittelen En utstilling av Switch 2s hemmeligheter.
Men like fullt – alle rasjonelle mennesker i hele verden er enige om at dette programmet burde være inkludert. De som er sintest er i stor grad Nintendo-curious med et visst Stockholm-syndrom.
For de som er ombord uansett, er det heller snakk om himling med øynene og en mild skam når man trekker kortet.
Velkommen til din nye ervervelse
For å få den autentiske opplevelsen føltes det høyst nødvendig å betale 109 kroner av egen lomme for en interaktiv manual som burde vært pack-in.
Jeg så frem til et quirky spill. Kanskje med små ekko av snodige mesterverk som WarioWare Inc. og Game Boy Camera (1998)?
Dere vet, det kameraet som randomly viste dette bildet i menyen?
Denne «utstillingen av hemmeligheter» er et møysommelig og grundig prosjekt: Du skal lære ALT om din nye maskin.
Det nye her er at Nintendo for første gang er fullstendig transparente med hva som er inni maskinen og hvordan det funker.
Mange av presentasjonene er tech demos og småspill der man lærer å bruke kontrolleren som en datamus, eller får oppleve hvordan ristefunksjonen i kontrolleren er presis nok til å kunne spille melodier med ristingen.
Dette er Neato-nyvinninger, mer i kategorien [uttrykksløst fjes] «ah… det er ganske kult», enn «wow».
Jeg prøver å komplettere spillet, men for å få låst opp alle områdene må jeg kjøpe en 4K-tv og diverse ekstrautstyr, totalpris på å runde dette spillet blir ca. 14 000 kroner.
Kjenn din kropp
Du må løpe rundt på Switch 2-modellen i snirkleformer og beføle hver eneste krik og krok på maskinen for å lokalisere de 150 usynlige punktene, for eksempel en gummiknott eller viftens luftinntak.
Så blir du presentert med hundrevis av powerpoints. Over 500 slideshows av fun facts. Du må gjennom det.
Etter å ha blitt forhørt om all infoen jeg har lest, svarer jeg én feil på quizen, og må ta den på nytt. Dette er unektelig litt som opplæringsvideoer for en bedrift.
Ja, faktisk er ikke dette noen manual. Det er en forklaring på hvert eneste valg som har blitt tatt om Switch 2.
Jeg løper vekk fra quizen, bortover en gigantisk versjon av den stroppen man skal feste på kontrolleren. Stopp. Visste du at stroppen er sydd med 3 forskjellige type sting? Ja, sikksakk, tråkle og en annen.
Dette er litt som å være trapped på Teknisk Museum etter stengetid uten medisinene dine.
Det er som om Nintendo her er selvbevisst sitt verv om «ingeniørkunst som kunstkatalysator», og prøver iherdig å si «Hei vent, vi har fortsatt gjort en masse nyvinninger. Vi har ikke mistet vår essens!»
Den masochistiske repetisjonen gjør at jeg ikke helt klarer å nyte de vakre tilbakeblikkene til når Nintendo i 1971 lagde en lystelefon… en walkie-talkie som sendte tale gjennom lysstråler.
Ah, yes. Oppfunnet av geniet Gunpei Yokoi, mannen som fant opp begrepet 枯れた技術の水平思考 «tverrtenkning med værbitt teknologi» – ta en gammel, utprøvd og pålitelig teknologi og bruk den på nye måter.
Et konsept han brukte da han skapte Game Boy, D-paden, Duck hunt og ikke minst, den derre maskinen som pleide å stå på Tusenfryd, der ulike forskjellige 16 mm filmruller ble avspilt ettersom hvor du skjøt cowboyene på lerretet?? Wild Gunman (1974).
Blir du stresset av all denne informasjonen?
La oss spole frem: For etter en del timer i bedriftsopplæringen, kommer premien for å ha lokalisert alle de 150 funksjonene på Switch 2:
Jeg får ta heisen ned til det innerste i kretskortet, der funky sakral musikk spilles.
En stige går ned til et fullstendig knyst rom der kuratoren for utstillingen er omgitt av en mutt hær Kraftwerk-ansatte.
Kuratoren sier takk, håper du digga det!
Hmm, litt usikker.
Det var too much information. Jeg føler meg litt brukt.
Er det noen i Nintendo som har dyrket en kultur om å plapre stolt og nitidig om nerd shit?
Ja…
Jeg tror jeg vet hva som har skjedd her.
Se her:
2002: Den hardbarka Yamauchi (bak) hadde nettopp utpekt sin arvtaker, den nusselige fettvalpen Saturo Iwata, den første Nintendo-direktøren på over 100 år som ikke hadde etternavnet Yamauchi.
Som «the don» sa på vei ut:
«I anledning min avgang, har jeg én anmodning: at Nintendo frembringer helt nye ideer og skaper maskinvare som gjenspeiler dette idealet.»
De trengte friskt blod. Sjefsoppfinneren Gunpei «værbitt teknologi» Yokoi hadde nemlig røket uklar med Yamauchi og sluttet i Nintendo et par år tidligere.
Han ble påkjørt da han gikk ut av bilen for å hjelpe noen, og døde kort tid etter. RIP.
Den mjuke farsfiguren Iwata utarbeidet en «strategi om det blå hav»:
Et hav som ikke er blodrødt fra kranglende haier, men et uoppdaget blått marked der ingen haier har prøvd seg. Yamauchi kommenterte sin arvtagers vyer:
«Ja, Nintendo DS representerer et kritisk punkt. Lykkes den, stiger vi til himmels. Men feiler den, synker vi ned… til helvete.»
Nintendo – som betyr «La himmelen ta seg av flaks» – gikk rett opp med DS og Wii, mens pensjonister pådro seg alle slags tennis-skader, og Iwatas visjoner var en suksess helt frem til den katastrofale konsollen Wii U, som gjorde mange av firmaets investorer illsinte, inkludert oss.
Oss norske.
Oljefondet stemte for Iwatas avgang i 2014 og 2015, mot styrets anbefaling.
What? Dumpe hr. Iwata, mannen som reddet verdens beste spill Earthbound fra søpla ved å sitte oppe om natten og egenhendig kompilere koden på nytt? Mannen som halverte sin egen lønn når 3DS hadde en svak lansering?
En sann mann på gølvet… som hadde en fetisj for timeslange dypdykk i de ansattes meninger, gjennom spalter hvis arv stråler ut av Nintendo Switch 2 Welcome Tour med besettelsen til en som mistet sin ungdomskjæreste i en freak accident og vil bygge hen et tempel som livsprosjekt.
Ja, Norge er juridisk sett i sin rett til å bestemme litt over Nintendo.
Altså, i en tid der Norge tjener penger på de største grusomheter i Gaza og simper for sosiopatiske brunskjorter…
(Vi glemmer ikke oljesjef Nikolai Tangen sin tekstmelding til Elon Musk «The whole country is obsessed with you Elon!» – fuck deg Nikolai og det støgge trynet ditt! Du burde gå av, ikke Iwata)
…er det pussig å tenke på at vi faktisk også forsøker å dra populærkulturen i kjipere retninger så lenge det er mynt å hente der. I denne sammenheng altså sparke en holistisk, feminin leder med et faderlig hjerte i en bransje som trenger det.
Iwata døde brått 2 uker etter Oljefondet forsøkte å kaste ham. Sjokket i Nintendo-bygget tydeliggjorde hans ledestjerne, og når firmaet kom ut av en formell sørgeperiode, var de fylt av et kjærlig, standhaftig og erkejapansk ønske om å ære hans minne.
Ikke minst var Switch 1 hans hjertebarn og hjernebarn. Visjonen var å slå sammen (deres 20 år lange tradisjon med separate) hjemmekonsoll/bærbar og satse på å putte alle eggene i samme kurv, og overlate flaksen til himmelen
Så tilbake til 2025:
Dagens CEO i Nintendo, Furakawa, er langt fra noen hjertelig farsfigur, heller en kjølig byråkrat – en slags parallel til Apples Tim Cook. Bunnlinjefokusert, konservativ, boring.
Der ledelsen i Apple og Nintendo tidligere hadde en top-down jernhånd som kan sies å minne om en auteur, er det i senkapitalistisk ånd nå mer varsomme, tallfokuserte strateger som styrer skuta. Noe går tapt når det skjer.
Dere vet at Steve Jobs aldri ville tvunget oss til å lade musen sånn her:
Det minner meg forresten på noe som slår bena under mitt tidligere argument om at Switch 2 er så tillitsvekkende og elegant.
Hvorfor må man kjøpe et kamera til 900 kroner for å få den komplette opplevelsen? Med kvalitet som Apple sin Photobooth anno 2009?
Kunne de ikke bygd kameraet inn i maskinen? Dette ser ikke sofistikert ut:
Det er et typisk «because Nintendo»-øyeblikk. Vi snakker om firmaet som i 2022 lanserte en egen løsning for å bruke voicechat i spillet Splatoon 2022:
Så hvis vi sammenligner med dette, er Nintendos nye oppfinnelse av konseptet «voice chat» og Switch 2 sin integrerte chatte-knapp en sann værbitt nyvinning.
Hva nå – en renessanse i emming for de som tror?
Nintendo har hatt geniale patriarker på huset hvis ord har vært lov. Nå har de brutt med dem, og resultatet er enpragmatisk og iterativ, men fremtidsrettet plattform. Vi er etter alt overmål i gode hender.
Jeg mener, hvor ellers skal du se for å få ditt rotfestede kulturkick?
De brukte tre forskjellige typer sy-teknikker for å lage stroppen til kontrolleren, jo. Hvem ellers hadde gjort det for oss?
Jeg savner litt hvem Nintendo var, men nikker anerkjennende til hvem de har blitt.
Gratulerer med konfirmasjonen.
Karakter:
8.4 / 10
Nintendo Switch 2
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky og Fjasboka
LES OGSÅ: