Førstegangsvelgere er sårbare for desinformasjon

Bare fire av ti ungdommer i alderen 17-21 år oppsøker informasjon aktivt, viser ny rapport fra Medietilsynet. Samtidig etterlyser de politisk kommunikasjon som tar dem på alvor og som handler om reell politikk. 

I forkant av høstens valg har Medietilsynet sett nærmere på hvordan ungdom orienterer seg når det gjelder samfunnsspørsmål og politikk, både gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser.

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, legger skylden på algoritmestyrte plattformer:

«Plattformenes algoritmer gjør det umulig å ha kontroll på hva slags informasjon man eksponeres for, og hva man går glipp av. Når vi også vet at algoritmene forsterker innhold som skaper engasjement, og som kan være falskt eller sterkt misvisende, blir de unge særlig sårbare for påvirkning fra feil- og desinformasjon», sier hun i en pressemelding fra Medietilsynet som presenterer rapporten Feed, fornuft og følelser.

Undersøkelsene som ligger til grunn for rapporten, har kartlagt hvordan førstegangsvelgere orienterer seg i samfunnsaktuelle spørsmål, hvem de lytter til og hvordan de forholder seg til forsøk på digital påvirkning. 

Høy tillit til redaktørstyrte medier 

Medietilsynets rapporten bygger på kvalitative data fra fokusgrupper og dybdeintervjuer med til sammen 18 ungdommer i alderen 18–20 år, gjort av Norstat, og en nasjonal spørreundersøkelse blant 520 unge i alderen 17–21 år, utført av Kantar Media på oppdag for Medietilsynet.

Undersøkelsene er gjennomført våren 2025, og viser blant annet at det er høy grad av tillit til redaktørstyrte medier:

Nesten åtte av ti 17–21-åringer sier at de har tillit til redaktørstyrte medier.

Likevel er sosiale medier den vanligste kilden til nyheter for de fleste, ifølge rapporten Førstegangsvelgere 2025. Funnene samsvarer med tidligere undersøkelser.

Tre av fire får som regel med seg nyheter fra sosiale medier, men bare knappe fire av ti svarer at de aktivt oppsøker informasjon selv.

Mange forholder seg til det innholdet som dukker opp i feeden, og opplever det som krevende å navigere i informasjonsstrømmen.  

Gjennom intervjuene beskriver ungdommene hvordan informasjonen er kuratert for dem, som en slags «ferdigtygget» strøm av innhold som de passivt tar imot.  

Vanskelig å skille mellom influensere og journalister

«De unge forteller at mye av innholdet de eksponeres for, kommer fra avsendere de ikke selv har valgt å følge, ikke vet hvem er eller hvordan jobber. Feeden er en blanding av nyheter, mening og reklame, som ikke alltid er tydelig merket», forteller Vesland.

«Dette fører til sjangerforvirring og usikkerhet rundt hvilke avsendere og kilder som er til å stole på», fortsetter hun, og peker på at de unge ikke nødvendigvis klarer å skille tydelig mellom influensere og journalister i redaktørstyrte medier, og at de synes det er ekstra vanskelig å orientere seg når følelsesladet, moraliserende eller humoristisk innhold presenteres i samme format som nyheter.

Ekthet, synlighet og popularitet veier tyngst

En annen utfordring som kommer fram i undersøkelsene, er at unge er impulsive og intuisjonsbaserte i mediebruken.

Tillit til kilder og innhold bygger sjelden på kunnskap om redaksjonelle prinsipper eller faktasjekking, men snarere på opplevelse, gjenkjennelse og tidligere erfaringer, viser intervjuene.

Influensere vurderes på samme måte som redaktørstyrte medier. Har de vært troverdige før, er det mindre grunn til å tvile på hva de poster senere.

Hvis en avsender har høy synlighet og mange følgere, tolkes også dette som et tegn på autoritet og troverdighet.  

Velsand forteller at det sjelden er faglig tyngde som veier tyngst når unge følger influensere:

«Det handler heller om personlighet, livsstil og evnen til å kommunisere i et format som treffer».

Hun mener denne tendensen til å vurdere kildenes troverdighet ut fra subjektive inntrykk, utgjør en risiko.

Vil ha mer innhold om reell politikk 

Nær tre av fire 17–21-åringer oppgir at de får opp innlegg fra politikere eller partier i feeden i sosiale medier.

I de kvalitative intervjuene kommer det fram at flere følger politiske profiler ikke nødvendigvis fordi de er enige med dem, men fordi formatet er lett tilgjengelig og tidvis engasjerende.

Samtidig reagerer ungdommene på innhold som blir for underholdningspreget eller personfokusert.

De etterlyser politisk kommunikasjon som tar dem på alvor og handler om reell politikk. 

Gir råd til unge velgere

Medietilsynet gjennomfører sammen med Valgdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Utdanningsdirektoratet en kampanje rettet mot førstegangsvelgere for å øke deres bevissthet rundt informasjonspåvirkning i forkant av høstens valg. 

Medietilsynet har følgende råd til ungdom før de skal stemme for første gang: 

• Sjekk om du finner tilsvarende informasjon flere steder, og ikke bare i sosiale medier. 
• Sjekk om kildene du forholder deg til, er troverdige. Troverdige kilder er for eksempel offentlige kilder og redaktørstyrte medier. Last ned én eller flere nyhetsapper på mobilen, sjekk innom et par ganger daglig, og be om pushvarsler for store og viktige hendelser. Følg noen i sosiale medier som du har sjekket ut og vet at er til å stole på. 
• Følg politikere eller partier som har ulike meninger på sosiale medier. På den måten kan du unngå å havne i en filterboble. 
• Snakk med personer som vanligvis ikke er enige med deg, særlig når det gjelder noe du selv har sterke følelser rundt. Spør medelever, kolleger eller venner hvordan de oppfatter saken. Følg politikere fra ulike politiske ståsteder/partier. 

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ: