Årets beste låter 2025
Årets låter 2025
Eksistensialisme, virkelighetsflukt, reggaeton og pussy palace: Dette var sporene som gjorde inntrykk på året.
Les også:
Årets beste nordiske musikkvideoer
Årets beste nordiske kortfilmer
Smerz – You got time and I got money
En både chill og catchy låt fra de København-bosatte (i alle fall sist jeg sjekket) Oslo-kvinnene.
Låtas tekst er også en perfekt måte å bemøte at faren din tross alt er finansminister.
– Sigurd Lamark
Clipse Ft. Kendrick Lamar – Chains & Whips
2025 var året da den legendariske Virginia Beach-brødreduoen Malice og Pusha T kom med sitt etterlengtede fjerdealbum Let God Sort Em Out hele 16 år etter Til The Casket Drops.
Chain & Whips med Kendrick Lamar er et interessant spor av flere grunner: Låtsamarbeidet var angivelig grunnen til at duoen måtte bryte med Def Jam, og flytte til Jay-Zs Roc Nation.
Def Jam som er datterselskap av Universal, som også er Drake sitt label (som han har saksøkt for å å promotere Kendricks Drake-disselåt Not Like Us) syntes det var for ubehagelig at to av Drakes største rivaler spytta vers på samme spor – selv om de ikke en gang disset Drake – og ville at Clipse skulle sensurere vekk Lamar eller hele låta fra albumet.
Å skulle gå med på Universals ønske om å kansellere låta ville vært total krise.
Hør bare den rå intensiteten i Pharrells energiske, men minimalistiske produksjon – fra den ilende gitaren, til den buldrende bassen som legger seg under det samplede Hammond-orgelet (sannsynligvis rappet fra Cherry Wainer og Don Storers Take Five), som ligger som en slag indre motor i låta, før vi entrer landeveien.
Jeg investeres i de hissige rimene og vokalenes innlevelse og hugg som skaper mer dynamikk i verselinjene, klarhet og trykk på stavelsene.
Pusha har alltid vært en mester på velartikulerte disselinjer som «I will close your Heaven for the hell of it», før Kendrick sneier innom for en hyperfokusert rant på slutten, og gjør det klart at: «I don’t fuck with the kumbaya shit» – som kan være en slags referering til nevnte såpedrama mellom trioen og Universal/Drake.
– Ida Madsen Hestman
PinkPantheress – Tonight
Britiske Victoria Beverley Walker aka PinkPantheress lener seg på musikksamples fra 90- og 00-tallet og blander alternativ pop med dnb, jungle, house, 2step og hyperpop i sitt danseglade lydbilde.
På førstesingelen Tonight fra albumet av året, er det ingen ringere enn Panic! At The Disco som får gjennomgå når hun sampler låta Do You Know What I’m Seeing? (2008).
Resultatet er en stemningsladd og fengende klubbvarmer preget av drømmende synther i møte med linjer om dette vanskelige følelselivet, nærmere bestemt forelskelse i en kjendis.
– Ida Madsen Hestman
Swank Mami – MC69
EPen Worldstar kom ut i år og er glitrende som en pastellfarget 80-tallsperle, signert produsent Santell.
Swank Mamis musikk minner om Kelelas klubb- og R&B-eksperimenter, men på MC69 er rytmene nærmere brasiliansk funk.
Som kåret til «Årets stjerneskudd» på Bylarm i forfjor, Øya i fjor, og så opptreden på Pitchfork Music Festival – hvor er Swank Mami i morgen?
– Endre Dalen
Ævestaden – Den nya spårvagnen
De grensesprengende hodene i den norsk-svenske folktrioen Ævestaden har begått nok et spennende samarbeid. Denne gang med multikunstner Sigurd Ytre-Arne.
Resultatet er et dunkelt og stemningsfullt verk prydet med en fordreid synth i møte med myk og ettertenksom vokal. Flere elementer snor seg inn i komposisjonen, små ornamenteringer som skaper et atmosfærisk univers med sjel og dybde, som morphes over i noe trancenderende.
Ævestaden fortsetter å skape magiske soundtracks til en grå hverdag.
– Ida Madsen Hestman
Bad Bunny – Nuevayol
Kongen av pop, og kongen av reggaeton, Bad Bunny, slår seg stolt på sitt puertoricanske bryst, og fusjonerer gammelt og nytt når han sampler legendene i orkesteret El Gran Combo de Puerto Ricos Un Verano en Nueva York (En sommer i New York), inn i sitt rastløse sound.
Nuevayol er introsporet på albumet Debí Tirar Más Fotos, her puertoricansk kulturarv og identiet forenes med et tidløst og ekseperimentelt men farlig fengende lydbilde, og som presenterer oss for et rikt og komplekst univers man bare får lyst til slenge seg løs til.
Bad Bunny rapper om å henge ut i The Bronx en sommer i New York, og med ICE’ utkasting av egne landsmenn med aner fra sør i mente, minner Benito om sin egen økonomiske verdi og kulturelle arv som puertoricaner (han hevder han selger like bra som Frida Kahlo-malerier).
Om man ikke synes Nuevayol i seg selv er politisk eksplisitt nok, sjekk ut videoen, der Bad Bunny henger flagget foran snuta på Frihetsgudinnen og lar Trump komme med en unnskyldning til latinamerikanere på radioen.
(Baile Inolvidable er også selvskreven, men den er på mange lister allerede, men det er ikke like ofte at sterke introspor får den anerkjennelsen de fortjener, men et introspor er som med anslaget på en film: Kanskje det mest avgjørende sporet på et album).
– Ida Madsen Hestman
Turnstile – Never Enough
Hardcore-bandet Turnstile fra Baltimore har fanget tidsånden med sine skildringer av utilstrekkelighet med årets utgivelse, Never Enough.
Men kanskje er det nettopp på bunnen det finnes håp. Hører man det enorme refrenget og påfølgende riffet på Never Enough, vekkes i alle fall denne lytterens trang om å gjøre litt mer.
– Sigurd Lamark
På Never Enough går det eksperimentelle bandet dypere inn i sin nyere stilistisme, og lengre vekk fra hardcore, med drømmende synther og melankolsk popteft. Jeg får assosiasjoner til indiebandet The Shins, og det er ingen dårlig ting.
Brendan Yates setter ord på det å alltid streve etter å være bedre. Så enkelt artikulert, så genialt tonesatt, med et fengende og instendig refreng – som paradoksalt nok gir en enorm energi, det er som om alt agget får en slags forløsning i musikken. Never Enough som låt er i hvert fall mer enn god nok.
– Ida Madsen Hestman
Peekabo, Skrillex, Flowdan, Fireboy DML – 6 Million
Skrillex har vært produktiv i 2025. Først kom Fuck U Skrillex You Think Ur Andy Warhol But Ur Not!! <3.
Så kom EP-en Hit Me Where It Hurts samme dagen som Skrillex var en av de store headlinerne på Nyege Nyege-festivalen i Uganda, der han også var i studio med lokale og internasjonale artister. Og jammen stod han ikke bak mikseren da Flowdan stod på scenen tidligere samme kveld.
Så var det denne låta her.
Skrillex, Flowdan og Peekabo har gjort flere samarbeider fra før – deriblant på Skrillex’ Quest For Fire (2023) og Peekabos Eyes Wide Open (2023).
Låta 6 Million setter nok en gang dubstep, grime, dancehall, afrobeats og The Neptunes-aktig minimalisme i en større sammenheng. Resultatet er en forløsende fest med tekstur, der fengende og artige lydbiter kler opp Flowdans dype røst, sammen med Skrillex’ ikoniske klokketakt.
– Ida Madsen Hestman og Endre Dalen
Oklou – Family and Friends
Franske Marylou Mayniel aka Oklou har stilt med et av årets mest fortryllende debutalbum med Choke Enough.
Family and Frieds er blant flere spor som står seg ut på plata, der man tydelig hører sammensmeltningen av Oklous bakgrunn fra klassisk – som særlig her preger synthakkordene og -arpeggioene – og hennes grenseutforskende elektroniske popteft.
Family and Friends er en stemningsfull og søkende låt som både fenger og vekker nysgjerrighet.
– Ida Madsen Hestman
Blood Orange ft. Caroline Polachek, Lorde og Mustafa – Mind Loaded
Øya-aktuelle Dev Hynes inviterer med seg kremen av kunst-poppere på denne låten.
Uttrykket til den engelske singer-songwritere er meget kunstferdig, og melodien er både skamfengende og dypt rørende på samme tid.
– Sigurd Lamark
Kristi Brud – Det blåser gjennom huden
Selv om det var vokalist Robert Eidevik som stakk av med foreldreretten til Hjerteslag, kunne det ikke gått så mye bedre for Kristi Brud etter denne skilsmissen. Det beviser de igjen med på bandets andre album, Et fall.
De fortsetter sin atmosfæriske post-punk med veldreide tekster om eksistensialisme og selvdestruktiv tankegang i møte med emosjonelt triggende melodier.
Det blåser gjennom huden er et høydepunkt som resonnerer sterkt med sitt sørgmodige og samtidig veldig allsangvennlig refreng: «En øredøvende sorg/ Det blåser gjennom huden/ om dette her livet/ kan vi få pengene tilbake».
Den stemningsfulle synthen smelter sammen med bass-akkorder i noen øyeblikk som gir søkk i magen og hjernefrys.
– Ida Madsen Hestman
Rosalia ft. Björk, Yves Tumor og London Symphony Orchestra – Berghain
Religiøse motiver og Hildegard von Bingen vakar over den gotiske, opera-aktige tyskklingande singelen Berghain. er tek Rosalía den altoppslukande kjærleiken inn i tragiske landskap, akkompagnert av the London Symphony Orchestra, med bidrag frå Björk og Yves Tumor.
At Rosalía kallar opp ei låt etter den legendariske nattklubben i Berlin er kanskje ikkje så rart. Berghain, til liks med artisten, er eit viktig symbol for skeiv kultur, sjølv om Rosalía i eit intervju tilstår at ho aldri har våga å gå inn på klubben.
Eit anna førelegg for tittelen er Berghains bokstavelege tyding på tysk – eit fjell av skog. «Vi har alle denne skogen i oss der vi kan føle oss fortapt», har Rosalía sagt i eit intervju. «Eg glorifiserer ikkje vondskap, men mørkeret er i oss alle».
Mens takta i musikken ebbar ut som hjarteslag, lukkar hovudpersonen auga, sukkerbiten smeltar bort i koppen, og sjela hennar stig opp som ei due. Berghain, lik albumet LUX, vitnar om himmelhøge ambisjonar. Den 33-årige katalanske, sjangerkryssande artisten har nådd ein karrieredefinerende augneblink.
– Sondre Åkervik
Lily Allen – Pussy Palace
Så fengende kan svik låte! West End Girl er «det store skilsmisse-albumet» til Lily Allen, og har fått mye ros og lovord for sin ærlige tone, for ikke å nevne de mange detaljene vi ikke ante at vi signet opp for da vi begynte å lytte til albumet.
Pussy Palace er ei låt som er himmelsk tonesatt og blant de mest popete perlene på albumet. Men det er også et av albumets høydepunkter, både estetisk og dramaturgisk – og trolig har Lily Allen laget årets beste refreng, og buildup til det:
«And that’s when I realised/ Something don’t feel right».
– Ida Madsen Hestman
EsDeeKid – 4 Raws (med og uten Timmy Tim)
En liten julebonus er den stadig mer spilte singelen til Roskilde-aktuelle EsDeeKid. Det har nemlig vært mye spekulasjoner rundt hvorvidt Chalamet var den maskerte Liverpool-rapperen. Timmy Tim svarte med å hive seg med på remixen av 4 Raws.
Et artig stunt som også ga EsDeeKid mye promo. Men låta i seg selv er en god banger, prydet med artige rim som «Plod are on chase, gotta make the excursion/ So I manage this shit like I’m Jürgen» og sammenligning av hjemstedet sitt med Mordor.
– Ida Madsen Hestman
Årets beste låter er stemt fram av Sondre Åkervik, Sigurd Lamark og Ida Madsen Hestman.
Sjekk ut spillelista her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: