Norske høsttoner og fordreid virkelighet: Dette hører vi på nå

Ea Othilde, Sa_G og Sassy 009 pryder høstlista. Foto: Victor Bastos, Willa Wathne, Mikaela Kautzky

Sassy 009, Ea Othilde, Takomaha, Lüt, Gjenfødt Kultur, Fred Stranger og Sa_G aka Gunhild setter toner til en intens høst. Dette er musikken som snurrer i vår skalle.

Det er endelig høst og det merkes i lydsporet. Ikke minst er det mye bra norsk musikk som tyter ut og titter frem om dagen.

Faktisk er det nesten bare norske artister vi har fóra spillelista med i denne omgangen, blant annet:

Takomaha – American Basements 

Takomaha. Foto: Marcelo Riffo

Mystisk-geniale Takomaha er tilbake – med et par soniske teasere til deres kommende EP, American Basements. Som de selv kaller det, et stilstudium i dreid virkelighetsoppfatning og vrengt konformitet.

Lista legger de høyt, ifølge dem selv er det på nivå med postpunkerne i A Place To Bury Strangers. EPen er spilt inn i Black Valley Studios og No Tomorrow Recordings, hos legendariske Nick Terry (Libertines, Serena-Maneesh, Kvelertak).

Tittellåta er en eneste følsom og intens sak, en kanalisering av indre forvirring og frustrasjon. Et perspektiv som ikke virer særlig optimistisk, men realistisk – for hvor i huleste er vi på vei? Låta taler for seg.

– Ida Madsen Hestman

Gjenfødt Kultur – Prokrustesseng

Rapkollektivet fra Larvik er ikke så reint lite driftige, med sin sjette EP ute på kort tid. Tittelen har en swung ved seg som får meg til å tenke på han fyren på Venstres valgvake som ler ut øl på direktesendt TV ved synet av de første resultatene: Kollektivt handlingsproblem

Tittelen er betegnende for rap-trioens teft for ironi og humor i møte med velproduserte arrangementer som suger meg inn, og gir umiddelbart nikke-trang til beaten på øra mens jeg trasker på Rema.  

Også denne gang oser det av groovy beats som peker til funk- og soul-prega old school-rap. Temaet krasjer liksom med den varme lydlige estetikken på førstesporet, for det å legge noe på prokrustesseng er å tvinge noe til å passe inn i en mal eller idé med vold. En herlig tematikk for vår tid!

I god GK-stil dukket EPen bare opp sammen med en George Orwell-inspirert tekst på Insta om at dyrene må samarbeide «når menneskene rammes som sauen».

De mener dog at oksen er annerledes, fordi den bekjemper sin fiende, foran et publikum: «Før rødfargen har rukket å prelle av, løper den målrettet mot vekterens muleta med bare sin egen kraft som våpen. Gjenfødt kultur ser fortsatt rødt, av både kjærlighet og hat.»

GK fortsetter reisen på sin egen grein i det norske rap-treet. Prokrustesseng er groovy og fengende, prydet med herlig piano-sample.

Men dette rødsynet er like mye tilstede som hos oksen Ferdinand. Er det dette de mener er et kollektivt handlingsproblem? 

– Ida Madsen Hestman

Ea Othilde – I Will Not Be Like That

Ea Othilde. Foto: Victor Bastos

Det unge musikktalentet Ea Othilde har kommet med en forsmak på sitt kommende debutalbum:

I Will Not Be Like That er skrevet og spilt inn i løpet av ni måneder og består av ti låter som har blitt skrevet parallelt med livet slik det faktisk utspilte seg. De har blitt laget i særlig emosjonelle faser: i perioder med ubalanse, i etterkant av krangler, hun skildrer relasjonelle spenninger og plutselige skifter.

Den forhåndsutgitte tittellåta er kaotisk og vilter – og samtidig oppstår en harmoni, i vakre melodier fra strykere og strenger som danner en mørk og trygg kontrast til vokalen som går høyt, ikke minst på refrenget, og gir assosiasjoner til Nina Persson/The Cardigans. Inspirasjonen fra tidlig Radiohead er også tydelig.

Det er ei låt som både peker bakover, samtidig som den insisterer på nuet, i sin eksplosive og umiddelbare framtoning.

– Ida Madsen Hestman

Sassy 009 – Butterflies 

Hell yeah. Sunniva Lindgård aka Sassy 009 fremkaller kanskje ikke sommerfugler, men dopaminfylte ilninger gjennom dette dunkle, fengende og fartsglade sporet.

En rånende motorsykkel glir over i det brummende bass- og synthladde lydbildet og skaper et stemningsladd univers som trigger en nysgjerrighet, samtidig som det fenger – og med trommer som gir etter for en etterlengtet forløsning.

– Ida Madsen Hestman

Denne herlige saken kommer med en rå musikkvideo signert Maria Hilde, og med Christopher Rogne Helberg på foto:

Lüt – Guro

Tromsøværingene i Lüt ga akkurat ut nytt album, og tok en sving innom Bylarm, før de føyk nedover i Europa på turné.

Mange av spora fra deres selvtitulerte album med bassistens far på coveret, er gitt ut i forkant av albumslippet, men Guro er en av de nyere låtene. Damenavn i låter er kanskje noe mange har gjort før, men jeg tror ikke jeg har hørt noen låt om Guro.

«De e’ sånn ho Guro e» synges det på refrenget, til melodiøse gitarriff i energisk samspill og spinnville trommer – mens den kødne, lekne tonen vedlikeholdes – noe albumet generelt oser av.

Jeg får ikke med meg hva det er med Guro, men denne låta er skamgo’.

– Ida Madsen Hestman

Fred Stranger – May God’s Love Be With You

Denne mystiske fyren ble sist sett på årets Bylarm, her han sammen med bandet stod badet i dunkel belysning og tjukk tåke tytende opp av bakken. Lydbildet er uanstrengt post-punk med litt nikk til Ian Curtis.

Fred Stranger er kanskje fortsatt fremmed for mange, og May God’s Love Be With You er akkurat så mørk som du kanskje tror. Den smått uhyggelige stemningen sildrer frem i den nesten spøkelses-aktige koringen i møte med en veldig treig bass som nesten føles som den trer frem i sakte film.

– Ida Madsen Hestman

Les mer om Fred Stranger og musikkvideoen til May God’s Love Be With You, her.

Sa_G – What’s The Problem

Sa_G aka Gunhild. Foto: Willa Wathne

Det første møtet med Gunhild Roel Jønnum, bedre kjent som Sa_G, var en merksnodig singel kalt Voguesigg i 2023, blant annet teaset av en kryptisk Vogue-sigarett TikTok-video av Ida Broen.

Var det en sketsj? Det er det som er artig med prosjektet til Sa_G: Det har hele veien fremstått som en slags ironisk performance eller rollespill, gjennom en overdrevent estetisk omfavnelse av konseptet «millennium», aka de bekmørke åra kalt tusenårsskiftet fra 1999 til 2000.

Debutalbumet Gunhild er her, og det føles langt unna førstesingelen. Produsenten Pluto (Chrisander Rønneseth) har nemlig entret skuta, med en koffert full av old school rnb, soul og hiphop-godsaker med lekne arrangementer med sterkt driv.

Her er mange topper, ikke minst hva gjelder humor – som Industry plant interlude, her hun har en monolog om det at noen kalte henne en «industry plant», og konkluderer med at det er en kompliment. For så å gå rett over i låta Can’t Even Rap, der hun i en passasje parodierer noen si at hun «can’t even rap», før hun selv spiller «dårlig» at hun gråter over dette, og at hun bare kan «legge opp hele karrieren». 

Et desidert høydepunkt er What’s The Problem med en rå og minimalistiske beat, og urovekkende atmosfære, pryda med alarmerende synther og retro sample-lek, som smelter herlig sammen med Sa_Gs rå og tilstedeværende vokal og ordspill.

– Ida Madsen Hestman

Sjekk ut og abonner på spillelista her:

Følg oss på TiktokInstagramBlueskyX og Fjesboka

LES OGSÅ:

Del dette
Kulturplattformen TBA