Øya: Kelly watch the stars

ANMELDELSE: Kelly Lee Owens transefokuserte dansemusikk går til tider litt på tomgang.

Klokka er knapt blitt fire på ettermiddagen men walisiske Kelly Lee Owens gjør sitt beste for å få i gang publikum på Klubben. 

Produsenten og sangerens melodiske techno – tidligere utgitt på Smalltown Supersound – har gått gjennom flere hamskifter, og med den nye fullengderen Dreamstate er hun enda mer orientert mot den mer transefokuserte dansemusikken. 

Låtene følger en kanskje litt vel formulaisk tilnærming der Owens bygger opp mot et slags klimaks og en forløsning, forsterket av linjer som «want some pure euphoria» og «higher and higher I go». 

Til tider låter det litt for snilt og ufarlig – som om låtene duver avgårde uten en sterk nok retning.

Da er det fint når noen litt kantete trommer kommer inn i lydbildet på et tidspunkt og skaper dissonans og litt motstand.

Hennes versjon av Radioheads Weird Fishes/Arpeggi profiterer på sin skitten-synthete drum and bass-fortolkning. 

Mens en av hennes beste låter, Bird, kommer i en mer dramatisk og luggete innpakning – et øyeblikk som løfter konserten. 

Likevel går konserten litt på tomgang. Owens er ingen stor vokalist og flere av sporene, særlig de mer pop-orienterte, lider av fraværet av et minneverdig hook.

Unntaket er den herlig synthboblende Love You Got, der samspillet mellom Owens vokal og produksjon bygger seg deilig opp, og i tillegg kan lene seg på et sterkere fundament.

Armene til folk går i været, som ser ut til å kose seg. Owens er på sitt beste i disse øyeblikkene, når hun beveger seg inn i mer uvørne landskap der kroppen tar over – og følelsen av eufori melder seg.

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ: