Marty Supreme: Intenst og spinnvilt pingpong-eventyr
TImothée Chalamet i Marty Supreme. Foto: Nordisk Film Distribusjon
ANMELDELSE: Det baller på seg i Josh Safdies heseblesende langfilm, med en sjarmerende Timothée Chalamet i hovedrollen.
*Karakter nederst i saken*
Etter å ha stått bak fremragende filmer som Uncut Gems (2020) og Good Time (2017), har Safdie-brødrene Josh og Benny skilt lag, og har i år regissert hvert sitt sportsportrett av folk innen idretter som til tross for høy popularitet, har vært litt uglesett: Nemlig MMA og bordtennis.
Bennys film, The Smashing Machine, med Dwayne Johnson i rollen som MMA-pioneeren Mark Kerr hadde verdenspremiere i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Venezia tidligere i år.
Nå er bror Josh Safdies film om den fiktive Marty Mauser her, løst basert på den virkelige amerikanske bordtennisspilleren Marty Reisman.
Hovedrolleinnehaver Timothée Chalamet burde nesten fått pris for sin markedsføring av filmen – ved å blant annet stå på toppen av Las Vegas Sphere, for anledningen omgjort til en gigantisk bordtennisball, samt kløktig innholdsreklame i sitt nyeste musikkvideo-stunt med EsDeeKid.
En original hustler
Det er høyst forståelig at Josh Safdie ville lage et løst basert portrett av bordtennis-talentet Reisman:
Han skal visstnok ha begynt å spille bordtennis etter at han fikk sitt første nervesammenbrudd allerede i en alder av ni år, fordi han syntes det var beroligende. Som 13-åring ble han juniormester i New York.
Karakteren i filmversjonen er en impulsiv, vittig og flyktig type med mengder glimt i øyet, noe som virker å være i tråd med den virkelige pingpong-mesteren.
Ikke minst er han en dedikert gærning med kriminelle tendenser – og som svikter alle rundt seg i sin egosentriske oppslukthet på å bli best i verden. Han er altså ikke noe mer ego eller mindre målretta enn våre egne skihelter Johaug eller Northug.
Det er visse likhetstrekk til Adam Sandlers samvittighetsløse diamant-mann Howard Ratner i Uncut Gems: Et særegent talent for å lure andre mennesker for penger.
I motsetning til Ratner, er Marty Mauser i Chalamets skikkelse, karismatisk og har tross alt et sikkelig talent innen bordtennis.
Motivasjonen til å lure til seg penger er da også drevet av en drøm om å bli en av de beste, fordi han faktisk har en sjans – men på en tid da bordtennis var en idrett få andre forstod seg på.
Vi har tross alt tatt en tidskapsel til New York i 1952, lenge før bordtennis ble en olympisk gren i 1988 i OL i Seoul.
Når han inviteres til å delta i mesterskap som British Open og til Tokyo, må Marty derfor selv finansiere sine flyreiser for å bevise hva han er god for.
Når faren holder tilbake pengene Marty har tjent på å jobbe i skobutikken hans, er det også forståelig hvorfor Marty ser seg nødt til å gå for alternative metoder for å skaffe seg sine opptjente midler som rettmessig er hans.
Det er altså farens frarøvelse av Martys penger som blir begynnelsen på ungfolens reise inn i hustler-tilværelsen.
Marty møter også null forståelse eller blir tatt seriøst om sine ambisjoner. Foreldrene bagatelliserer og latterliggjør drømmen hans.
Slik blir Marty Supreme en fortelling som peker på hvorfor drømmer ikke alltid blir realitet, selv om man har et talent, fordi man forblir låst fast til sin økonomiske situasjon og klasse:
Å være bordtennis-spiller sees bare på som en tullete hobby, ikke som mulig arbeid og inntektskilde i fremtiden.
Baluba
Herfra baller det på seg på flere vis for Marty.
Han vikler seg inn i en farlig flørt med den avdanka skuespilleren Kay Stone (Gwyneth Paltrow), fornærmer hennes søkkrike kulepenn-magnat av et dratil-tryne av en antisemitt av en ektemann, Milton Rockwell (Kevin O’Leary) – og drar på lurvete eventyr med sin bordtennis-kompis, spilt av Tyler Gregory Okonma, aka Tyler, The Creator.
Raptalentet er som smidd for birollen som taxisjåfør med ertete flir – en karakter vi gjerne kunne sett mer til.
Timothée Chalamet gjør en sterk tolkning som Marty.
Han balanserer godt mellom selvsikker svindler, med tøyet (mer enn snakketøyet) i orden, og som virkelig har kontroll på ballene – på bordtennis-bordet, vel å merke. Dette er den eneste banen der Marty har stålkontroll.
Og selv om man kan innvende at Marty er en ufordragelig frekkas, er samtidig flere av handlingene hans også logiske, med tanke på hans situasjon og kontekst:
- Han er ikke klar for å slå seg ned, selv om hans vennine mener han er far til barnet hun brått er gravid med etter en litt for het scene (mens hun har en mann fra før).
- Han er kanskje direkte i språket mot rike mennesker, men de er ikke det spor mindre kyniske enn ham selv.
- Og han har drømmer og fremtidsvisjoner som alle andre i midten av 20-årene.
Men den klønete strategien til Marty blir samtidig et frampek på hvordan karrieren som lurendreier vil ende.
Oser av selvbevissthet
Musikken er helt sentral i Marty Supreme, takket være det fortryllende 80-tallsinspirerte lydbildet til Daniel Lopatin, aka Oneothrix Point Never.
Lik musikken hans for Good Time og Uncut Gems, fungerer den også her som en atmosfærisk hovedpulsåre.
Det veksles mellom små nikk til Phil Collins, og soundtracket til A Clockwork Orange med sine barokkpop-tendenser, til tidvise møter med trap-inspirerte konstellasjoner – i tillegg til en håndfull håndplukkede 80s klassikere, fra Alphavilles Forever Young, til Public Image Ltd, The Korgis, New Order, Peter Gabriel og Tears For Fears.
De mange dramatiske og stemningsladde lydsporene skrur opp for filmens indre intensitet og rytmikk.
Det føles som om filmen tidvis er klippet etter musikken, lik en musikkvideo.
Å bryte så stilsikkert med tidsepoken filmen utspiller seg i – både sonisk, og i det taktile bildespråket – gir filmen kledelig friskhet og edge, samtidig som energien speiler Martys indre søken og drive.
Marty Supreme er helstøpt filmkunst, skapt av folk med øye og teft for detaljer, helt til fingerspissene – bokstavelig talt: Det speiles eksempelvis i det imponerende sminkearbeidet som har fortryllet Chalamets porselenshud om til et pigmentflekket og kvisearr-teksturert fjes.
Hvis Marty Mauser oser av selvsikkerhet, oser filmen om ham av stor selvbevissthet omkring sitt tonale uttrykk.
Marty Supreme er et av årets beste filmer.
Karakter:
9.5 / 10
Marty Supreme (Sjanger: Josh Safdie)
Marty Supreme går på norske kinoer fra 25. desember 2025.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: